Bill og Melinda Gates Foundation under kraftig kritikk fra akademia
Bill Gates er en overdøvende stemme i den internasjonale helsedebatten. Hans stiftelse Bill og Melinda Gates Foundation bruker mer penger i det globale helsemarkedet enn for eksempel WHO, og stiftelsen er også den nest største bidragsyter til WHO etter USA. Det gir innflytelse i globale helseutfordringer og retningslinjer.
Pablo Eisenberg ved Georgetown Public Policy institutt, sier til Nature at man nå har “stiftelser som er større økonomisk enn nesten 70 prosent av verdens nasjoner, som tar beslutninger om offentlig politikk og offentlige prioriteringer, uten noen offentlig diskusjon eller politisk prosess.”
Manglende åpenhet og evne til å lytte
Sophie Harman ved Queen Mary universitet i London, har undersøkt stiftelsen og sier det er bemerkelsesverdig at en så stor aktør innen global helse kommer under så lite kritikk utenfor akademiske kretser. En mulig forklaring er at “alle er redde for å utfordre Gates og stiftelsens rolle, fordi de ikke vil miste finansieringen”, sier hun.
Men selv om media igjen har forsømt sin rolle, så er hans filantropiske arbeide under kraftig kritikk innen akademia .
Et ord som går igjen er “accountability” – mangelen på det. Ordet har forøvrig ikke en norsk variant, og Staffan Kumlin ved Institutt for samfunnsforskning mener det er symptomatisk for skandinaviske land å ikke ha et dekkende uttrykk for ordet. Han lanserte derfor ordet “ansvarsutkreving”.
Siden stiftelsen er et privat foretak trenger den kun å redegjøre til 3 personer. Bill, Melinda og Warren Buffett. Det er bekymringsverdig.
I en lederartikkel i tidsskriftet the Lancet, ble det satt spørsmålstegn ved om denne type ledelse og åpenhet er godt nok for en så stor stiftelse.
Artikkelen viser til noe av det som er tilbakevendende i kritikken av hans arbeid innen helse. En total ignorering av hvor sykdomsbyrden ligger, så den blir underprioritert til fordel for et fokus på smittsomme sykdommer og farmasøytiske løsninger. Den viser til hvordan stiftelsen gir mesteparten av sine tilskudd til høyteknologiske løsninger, og den kraftige skjevheten i fokus på smittsomme sykdommer som for eksempel malaria, går på bekostning av tuberkulose, samt mødre og barns ernæring. Bevilgninger til kroniske sykdommer var helt fraværende.
I en annen artikkel fra the Lancet, kom forskere fra Oxford ut og viste til nøyaktig det samme, noe som også forskning fra University College i London har kommet frem til.
Man kan kanskje si det er flott at stiftelsen jobber med å utrydde malaria, selv om nesten all fokus går på å gjøre det gjennom legemidler som vaksiner, men så enkelt er det ikke. Det er kun 6 land i Afrika som har mer enn 50% av alle malariatilfeller på jorden, og for mange av de andre landene er helsebyrden et helt annet sted. Den blir da underprioritert som følge av Gates ensidige fokus.
Faktisk kom lederen for WHOs malariaforskning ut med et notat i 2013, hvor han klagde på hvordan stiftelsen “kvalte debatten om de beste måtene å behandle og bekjempe malaria, og kun prioriterte de metodene som var avhengige av ny teknologi eller utvikling av nye medisiner.”
Lederartikkelen fra the Lancet sier at stiftelsen drives av de private interessene til Gates-familien, noe den ser på som svært uheldig. Den forteller om en stiftelse som har skaffet seg et rykte for ikke å lytte til andre, og selv om Gates Foundation sier at troen på at “alle liv har lik verdi, ser det ikke ut til at stiftelsen tror at hver stemme har lik verdi. Spesielt stemmer fra dem som den forsøker mest å hjelpe.” Artikkelen kommer med fem forslag til hva som bør forandres:
“Først må du forbedre styresettet ditt. Du kan involvere mangfoldige ledere med erfaring innen global helse i din strategiske og operasjonelle forvaltning.
For det andre, vær mer gjennomsiktig og ansvarlig i beslutninger. Forklar strategien din åpent og endre den i lys av råd og bevis.
For det tredje, utarbeid en tilskuddsplan som mer nøyaktig gjenspeiler den globale sykdomsbyrden, og tilpass deg behovene til de som lider mest.
For det fjerde, gjør mer for å investere i helsesystemer og forskningskapasitet i lavinntektsland, og lag et bærekraftig fotavtrykk av ditt engasjement.
Til slutt, lytt og vær forberedt på å snakke med vennene dine.”
Gates avslo henvendelsen om å svare på kritikken, samt å legge frem sin visjon for stiftelsens rolle innen global helse.
Poliokampanjer som undergraver utviklingsland sine helseprioriteringer
Stiftelsen har gjort god butikk på investeringer i for eksempel å utrydde polio, men det er ikke hvor sykdomsbyrden til landene ligger. Som forskergruppen fra University College i London fant, var nøkkelpersoner innen helse i land hvor Gates sine poliokampanjer foregikk lite imponert:
“Dette var en prioritering fra velstående nasjoner og ikke nødvendigvis utviklingsland, hvor mange var mer opptatt av å kjempe mot sykdommer som skapte en langt større forandring i landene deres (som diarésykdommer i India). De ble tvunget til å fokusere på utryddelse av polio mot deres vilje.“
I professor Linsey McGoeys bok “No Such Thing as a Free Gift: The Gates Foundation and the Price of Philanthropy“, forteller hun om akkurat dette. Når WHO bestemte de skulle forsøke å utrydde polio, viser historikken at dette var et initiativ som ble satt i spissen fra rike land. Polio var til en viss grad et problem i utviklingsland, men ikke på langt nært så stort som andre helseproblemer.
Utviklingsland måtte under stor skepsis bli med og foreslo at de kunne bidra med sin lokale kunnskap, noe de ikke fikk muligheten til.
McGoey sier at hva Gates har gjort, er å kjøre frem kampanjen mot å utrydde polio på en måte som forlanger at den politiske støtten og oppmerksomhet medfører utviklingslandene selv føler den virker mot sin hensikt fra et økonomisk ståsted. Den lager en enorm byrde for utviklingsland som må bruke mer av deres helsebudsjetter en hva som først ble forventet.
Dette for en sykdom som berører få personer i ny overføringshastighet og kun er endemisk i tre land.
McGoey sier Gates har tatt æren for et arbeide som mange andre organisasjoner har jobbet med siden 80-tallet.
Her bør det og legges til hvordan land som India har opplevd en stor økning i noe som kalles “non-polio acute flaccid paralysis” (ikke-polio akutt slapp lammelse), etter poliokampanjene i landet.
Jacob Puliyel, som er leder for pediatri ved St. Stephens sykehuset i Delhi, publiserte i 2018 en studie som viste at hyppigheten fra administrasjon av poliovaksiner ble funnet å være direkte eller indirekte relatert til forekomsten av ikke-polio akutt slapp lammelse. Vi snakker her om 50 000 tilfeller av sykdommen.
Gates Foundation og global utvikling
Gates Foundation er en stor aktør innen global utvikling. Undervisningssektoren er et annet sted hvor han investerer tungt og igjen kommer den sedvanlige kritikken – hans mangel på å lytte til de hans invisteringer berører.
Lærere i USA har gått ut og demonstrert mot hans påvirkning av deres fag, og en engelsklærer ved Oakland High School beskriver stiftelsen som et foretak som “prøver å gjøre offentlige skoler om til en pengeprodusent for bedriftene, mens de skyver stemmen til lærere vekk som om vi ikke aner hva vi gjør innen utdanning. Bill Gates gjør det absolutt ikke. Han er en college dropout. Han er en pengeprodusent – det er alt han gjør.”
En rapport fra organisasjonen “Global Justice Now”, viser at stiftelsen langt ifra er en nøytral velferdsorganisasjon. Her handler det mer om å styrke egne økonomiske interesser, da spesielt innen landbruk og helse.
Gates har investert tungt i bedrifter som Monsanto, hvor GMO-landbruk med de tilhørende kjemiske løsninger er hva som gjelder. Det gjenspeiles i hvor han legger presset på landbrukspolitikk, og rapporten viser til hvordan Gates Foundation presser frem egeninteressene til stiftelsen gjennom landbrukstilskudd.
Det undergraver småbøndenes interesser, for tilskuddene går til å markedsføre industrielt landbruk, bruk av kjemisk gjødsel og dyre patenterte genmodifiserte frø. “Mye av stiftelsens arbeid ser ut til å omgå lokal kunnskap,” sier rapporten, som et ekko til alle kritikere som viser at han ikke lytter til andre enn seg selv.
Rapporten er kritisk til de nære arbeidsforhold mellom stiftelsen og internasjonale farmasøytiske bedrifter, og peker på at mange av de samme firmaene har blitt kritisert for å overprise av livreddende medisiner. Den advarer om at filantropisk innflytelse skyver helseprioriteter “mot interesserene til velstående givere i stedet for gode helsesystemer.”
Gates Foundation får “lov til å snakke for høyt, og altfor mange aktører innen internasjonal utvikling faller for stiftelsens misforståtte prioriteringer”, sier rapporten.
Kritikken gjenspeiler hva den indiske forskeren Vandana Shiva sier. Hun kaller Gates Foundation for den “største trusselen mot bønder i utviklingsland.”
Det finnes et ord for alt dette – filantropikapitalisme. Her kan Gates sin lange kamp for viktigheten av sterke patentlover brukes som et eksempel. Det som en rak motsetning til hva mange av verdens helseeksperter mener bør skje, da det medfører at fattige land får problemer med å gjenskape og produsere billigere versjoner av medisiner de er avhengige av.
Gates og koronaepidemien
Jeremy Youde som er professor i statsvitenskap ved universitetet i Minnesota, viser til mange organisasjoner som er avhengige av finansieringen fra Gates Foundation. “Hvis de skulle bestemme at GAVI ikke er noe som skal komme til å finansieres mer, vil det sette organisasjonen i stor fare”, sier han.
Youde er en av mange som viser til hvor enfoldig Gates er i sine prioriteringer. “Investeringer primært i medisiner eller vaksiner uten å styrke helsesystemer vil i mange tilfeller være kontraproduktivt”, sier han.
India er et eksempel på et land som har kuttet deler av sitt samarbeid med stiftelsen, da de er bekymret over hvordan den vil få kontroll over sentrale områder innen helsepolitikken.
Nå under koronapandemien merkes Gates sin innflytelse mer enn noensinne. Det går knapt og dag uten at hans stemme forteller oss vi alle bør sitte minst ti uker hjemme før vi kan gå ut. Og ja, det går unna i svingene for det siste nå er at han mener vi ikke bør slippe ut før vi alle er vaksinerte.
Det er som alltid noe så voldsomt irriterende å høre multimillionærer som Gates fortelle oss vi skal la verdensøkonomien gå tilbake til et nivå som på 1930-tallet eller før. At vi skal sitte pent stille å vente på det skal skje, mens han hygger seg i ett av sine mange hus og aldri vil få føle et økonomisk crack på kroppen.
Dette mener han vi skal gjøre mens vi venter på vaksinen han skal selge oss. Mannen er gal.